Goyas Gjenferd (2006) |
|||
| Biografi, Drama, Historie, Krig, Filosofi, Forfølgelse, Katolisisme, Sekulært | |||
 |
Handlingen i Goyas gjenferd starter i Spania i 1792 og forteller historien om en gruppe mennesker fanget i en tid fylt av politiske omveltninger og historiske endringer, fortalt gjennom øynene til den berømte maleren Francisco Goya. Vi befinner oss i den spanske inkvisisjonens senere år og føres med i tid gjennom Napoleons invasjon av Spania til det endelige franske nederlaget og gjenreisningen av det spanske monarkiet takket være Wellingtons mektige invasjonsstyrker. Javier Berdem spiller broder Lorenzo, en gåtefull og slu mann i inkvisisjonens innerste sirkel som involverer seg med Goyas tenåringsmuse, Ines (Natalie Portman), når hun blir urettmessig anklaget for kjetteri og sendt i fengsel. Stellan Skarsgård har rollen som Goya, den feirede kunstmaleren som er kjent både for sine fargerike malerier fra det spanske hoffet og de grimme skildringene av krigens brutalitet og livet i Spania. |
||
| Lignende filmer: | The Messenger: The Story of Joan of Arc, The Message, El Cid, Arn - Tempelridderen, Bonhoeffer: Agent of Grace, God's Outlaw, The Sound of Music, Shadow of the Sword, Arn - Riket ved veiens ende | ||
|
Fakta
|
|||
|
|||
| Kjøpelinker | |||
      |
|||
| God film om Francisco Goya | Anmeldt av: John |
| Filmen ”Goyas Gjenferd” er en film om maleren Francisco Goya, som malte under den franske revolusjonen og ellers var maler i det kongelige hoff i Spania. Filmen starter med at den spanske inkvisisjonen vurderer hva de skal gjøre med Goyas kirkekritiske trykk som blir solgt overalt, og det ender med at Lorenzo, en av inkvisitorene, igjen får lov til å ta i bruk tortur for å lete fram de som havner i den gruppen kirken bannlyste(jøder, hekser, protestanter etc.). Goya selv blir spart på grunn av hans posisjon i samfunnet, men ei av kvinnene han malte – Inés – blir tatt for å være jøde og torturert til å tilstå. Filmen fokuserer en del på Inés, som blir portrettert som en slags muse til Goya, siden han har brukt henne som modell flere ganger. Som en biografi er filmen fin den, men jeg personlig likte ikke det noe upersonlige fortellerstilen for vi kommer egentlig aldri under huden på karakterene. Vi blir aldri helt knyttet til personene føler jeg, og plutselig hoppes det 15 år fram i tid og etter det blir filmen noe ufokusert og rotete. Kirken framstilles som karikaturer, men det er for så vidt greit siden det kirken gjorde med fangene var grusomt. Men kritikk av kirkehistorien er blitt gjort bedre. Skuespillet er godt. Særlig Natalie Portman spiller godt i sine tre vidt forskjellige roller(Inés før og etter fengsel samt datteren), men Stellan Skarsgård gjør det ikke dårlig han heller. Filmen er likevel ikke like storslagen som jeg trodde den skulle være, men en helt ok og stemningsfull film som ikke gjør veldig mange feil. |
