
Søndagsengler (1996) |
|||
| Drama, Komedie, Basert på roman, Familierelasjon, Hykleri, Kirke, Nattverd, Norsk film, Prest, Sekulært, Selvmord, Synd, Ungdom, Ærlighet | |||
![]() |
|
||
| Lignende filmer: | Priest, The Preachers Wife, Vi er ingen engler, DeUsynlige, Saved!, The Book of Daniel, Screen Door Jesus, Herren og Hans tjenere, Sofies Verden | ||
|
Fakta
|
|||
|
|||
| Kjøpelinker | |||
![]() |
|||
| Et bilde på pliktkristendommens følger | Anmeldt av: Jarmo |
| Kvalitet: |
|
Budskap: |
|
Personlig syn: |
|
| Marie Theisen spiller Maria, ei ung jente i konfirmasjonsalderen som møter på utfordringer i livet. Faren hennes er den strenge presten i bygda som ingen kan rokke ved og dette lider også familien under. Maria lærer å hate hykleri og innser at den kristendom som faren praktiserer ikke er av den sunne sorten. Filmen baserer seg på den selvbiografiske romanen ”Søndag” av Reidun Nortvedt og gir oss et innblikk i en tenkende jentes hverdag i tidlig ungdomsalder. Filmen viser oss hvordan det kan være å vokse opp i en streng religiøs familie som for det meste går ut på pliktkristendom og det som følger med. Hovedpersonen kommer stadig med sitater som treffer hodet på spikeren og som er nødvendig for at det kanskje skal være håp for en fremtid løsrevet fra religiøs fangenskap. Filmen tar for seg mennesker som lider under menigheten og ikke helt klarer å få den hjelp de trenger. Den viser tvang og hykleri, og den viser hvordan den verdslige siden virker så mye mer lokkende enn kirkelivet som blir presentert. Holdningene til presten og resten av menigheten i filmen er kanskje lagt litt på spissen, men kanskje det er nødvendig for at de menigheter det gjelder i dag kan få en noenlunde oppvekker og ransake sitt liv og driving av menighet. Bjørn Sundquist ble amandaprisvinner for rollen sin som den strenge bygdepresten. Marie Theisen gjør også en fin debutrolle som prestens standhaftige datter med sine egne sterke meninger om farens religiøse presteliv. Bortsett fra en god norsk kvalitetsfilm så ble denne også Norges Oscar-kandidat og ble i 1997 nominert til Oscar for beste utenlandske film. Filmen er alvorlig og morsom og kan gi alle kristne læring på veien om å ikke falle i loviskhetens grøft. Filmen beskriver en virkelighet fra slutten av 50-tallet som samtidig også kan tilpasses vår tid og en del menigheter i dag. Dessverre gir filmen nok et litt feil bilde på hva levende kristentro er og holder seg mer i loviskhetens grøft og barnetroens sti, samtidig som den viser en annen grøft av ungdommens tiltrekning av umoral og synd. Alt i alt en god film som kan være en oppvekker for mange. Passer godt for foreldre i kristne familier. Utifra hva jeg skjønner så er filmen basert på delvis sanne hendelser. Filmen er merkelig nok ikke utgitt på DVD i Norge, enn så langt, men finnes på det utenlandske markedet med tittelen ”The Other Side of Sunday”. |


















